Fysisk aktivitet i friluft – viktig for folkehelse

Friluftsliv må være en viktig del av hverdagen for alle. Det er FLs viktigste innspill til Helsedirektoratets råd om fysisk aktivitet.

Helsedirektoratet reviderer råd om fysisk aktivitet og stillesitting til befolkningen. De reviderte rådene baserer seg på WHOs nye anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting for barn under fem år (2019) og WHOs anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting for personer over fem år. (2020) FL ble invitert til å gi høringsinnspill til de reviderte rådene og dette er blant hovedpunktene som vi la vekt på

Gange som den mest grunnleggende formen for fysisk aktivitet 

Gange er den mest grunnleggende formen for fysisk aktivitet. FL mener tilrettelegging for og stimulering til gange, både til transport og fritidsaktivitet bør vektlegges mer i rådene– for alle aldersgrupper. Det er også viktig å tenke på at flere grupper i befolkning har behov for en pause innimellom den fysiske aktiviteten ute, noe som ofte er en forutsetning for å kunne komme seg ut - den fysiske utformingen av lokalsamfunn er derfor viktig. Dette kan fks. innebære nok benker til pauser, lett tilgjengelighet til turterreng, parker og grøntområder.

Koblingen mellom fysisk aktivitet i naturen og psykisk helse 

Fysisk aktivitet ute i naturen har dokumentert positive effekter for vår psykisk helse. Under den utfyllende teksten til hvert råd etterlyser FL et tydeligere fokus på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. Forebyggende tiltak er viktig, men den helsefremmende delen av fysisk aktivitet for fysisk og psykisk helse er også relevant å legge vekt på. Et viktig budskap i så måte er at et fysisk aktivt liv ute i naturen er en god kilde til økt livskvalitet. For at folk skal øke og opprettholde nivået av fysisk aktivitet må man finne aktiviteter som man liker godt å drive med. Grunnlaget og motivasjonen for å drive med fysisk aktivitet bør komme ut fra at man liker aktiviteten. I tillegg gir aktivitet som vi vet fysisk og psykiske helsefordeler. Å bidra til at folk flest kan drive med de aktivitetene de liker og teste nye ting vil være et viktig bidrag for folkehelsen. Friluftsliv er en aktivitet mange trives med og friluftsrådene står klare for å bidra til å stimulere til mer friluftsliv.

60 minutters fysisk aktivitet i barnehager og skoler

FL mener oppfølgingen av rådet om en times aktivitet daglig for barn og unge mellom 5-17 bør ivaretas av barnets barnehage og skole. Noe som er i tråd med Stortingets vedtak fra 2017 om en times aktivitet i skole og barnehage. Hvis alle barnehager og skoler følger Stortingets vedtak fra 2017 om en times aktivitet i barnehager og skoler, så vil vi nå målet knyttet til dette rådet. Her kan FL og friluftsrådene være samarbeidspart til kommuner og fylker som følger opp vedtaket. FL og friluftsrådene kan blant annet involveres til å gi en introduksjon til vår læringsplattform Læring i friluft.

Aktivitetstiltak i regi av friluftsrådene

Av andre relevante tiltak så er blant annet FL og friluftsrådenes satsing på Friluftsporter et tiltak som kan presenteres under praktisk veiledning til hvert råd. Friluftsporter er nærfriluftsområder med mulighet for fysisk aktivitet, naturopplevelser og sosiale møteplasser. Denne kombinasjonen gjør at en kan nå ut til nye brukergrupper og særlig de som er for lite i aktivitet. Dette gjelder også for flere av våre lavterskel aktivitetstiltak rettet mot forskjellige deler av befolkningen, men der særlig lite aktive er en viktig målgruppe. Digital utvikling gjør det stadig lettere å nå ut til befolkningen med lett tilgjengelig informasjon. Turportaler og turplanleggere er viktige virkemiddel for å nå ut med enkel informasjon og inspirasjon om friluftslivsmuligheter. Dette ivaretas blant annet gjennom våre og friluftsrådenes satsinger som TellTur, StikkUt, organiserte Naturlosturer, samt samarbeidet med DNT og Statskog på turportalen UT.no.

Natur og friluftsområder som sosialt utjevnende faktor

En av hovedutfordringene i folkehelsearbeidet er at befolkningen er for lite fysisk aktive. Som det kommer fram i Verdens Helseorganisasjons retningslinjer for fysisk aktivitet, er det store forskjeller på aktivitetsnivået i befolkningen. Dette er blant annet knyttet til sosioøkonomisk bakgrunn. Bruk av natur og friluftsområder som arena for fysisk aktivitet vil kunne ha en sosialt utjevnende effekt. Dette med tanke på at nærfriluftslivet har lave transportkostnader, og få krav til utstyr og bekledning.

Forankring av rådene i FNs bærekraftsmål

Avslutningsvis oppfordrer FL Helsedirektoratet til å se rådene om fysisk aktivitet og stillesitting, i sammenheng med FNs Bærekraftsmål. Vi ønsker å trekke fram Mål 3 God helse og Livskvalitet og Mål 11 Bærekraftige byer og samfunn, som særlig relevante. Norge blir mer urbanisert, og tilgang til natur og friluftsområder begrenses stadig mer for befolkningen. FL oppfordrer derfor til å se rådene i sammenheng med viktigheten av lett tilgjengelige natur og friluftsområder, og legge vekt på nærfriluftslivet som helsefremmende og bærekraftig arena.