Plastic fantastic og annen forsøpling!
Her vil vi legge ut lenker til relevante fagmiljøer, prosjekter, artikler etc for å bidra til å øke kunnskapsnivået om en vår tids største utfordringer, forsøpling av naturen og spesielt plast både marin forsøpling og forsøpling andre steder som i bekker og innsjøer i innlandet. Og hva med nærfriluftslivet? Blir det påvirket av forsøpling?
|
Hvem |
Hva og når
|
Hvor
|
|
Hvem har forsøpla? - En guide til hvordan spore kilder og jobbe mot forsøpling. Naturvernforbundet har lang erfaring med å spore og stoppe punktkilder til forsøpling. Her deler vi noen tips og triks om hvordan. Marin forsøpling og eierløst avfall er et komplekst problem. På den ene siden handler løsningen om å rydde opp det avfallet som allerede er der. Og hvor finner du søppel? Bare langs kysten? Langs vassdrag? I nærområdet til byen? Les mer bak lenken. |
Hvem forsøpler og hvor? |
|
|
Ny viten om plast og fotosyntesen mai 2019 Forskere har oppdaget en hittil ukjent effekt av plastforurensningen av verdenshavene. Verdens forbruk av plast har eksplodert på 20 år. I dag produseres det årlig 325 millioner tonn på verdensbasis, hvorav 8–13 millioner tonn ender i verdenshavene. Fra tidligere vet man at plasten blant annet tar livet av fisk, fugler, havskilpadder og koraller. Men det finnes nesten ingen kunnskap om hvordan plasten i verdenshavene påvirker fotosyntetiske bakterier som er helt på bunnen av den marine næringskjeden. I en ny rapport fra Universitetet i København og Macquarie University i Australia at plastforurensning i havene også skader de livsviktige bakteriene Prochlorococcus, skriver Danmarks Radio (DR). Disse bakteriene er blant de minste levende organismene i havene, og har ikke bare en stor betydning for havenes helse, men også for alt liv over havoverflaten. De er utrolig viktige. De produserer opp til ti prosent av all oksygen. Så hver 10. gang vi puster inn kan vi takke disse bakteriene for oksygenet. Vi kan se en svekkelse i veksten av disse bakteriene når de blir utsatt for kjemikalier som kommer fra plastavfallet. Og vi kan se at de produserer mindre oksygen, sier postdoktor Verena Schrameyer ved Biologisk Institutt ved Universitetet i København til DR. Følg lenken for å lese rapporten. |
Ny viten om plast og fotosyntesen fra Universitetet i København og Macquarie University i Australiamai 2019
|
|
|
Plast, plast, plast: Et unikt materiale som holder maten frisk og tilgjengelig i de fleste redskaper du bruker på en dag. Men plast er også hatet. Det fyller søppelkassen og forurenser havene hvis du kaster den i naturen. Og selv om du gjør en innsats, sorterer og sender søppel for resirkulering, er noe plastavfall umulig å konvertere til ny plast fordi den består av mange små og store molekyler med forskjellige egenskaper. Molekylene - polymerer og monomerer - må skilles før de kan brukes til å lage ny plast. Og i denne artikkelen forklarer Kristoffer Almdal, professor ved Institutt for kjemi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) hvor komplisert denne prosessen er. Han sier at ideen om sirkulær bruk er sympatisk, men at det er store utfordringer knyttet til prosessen.
|
Artikkel fra dansk vitenskab mai 2019 | Websidene til danske vitenskab |
| Studier anslår at maksimalt 9% av all plast som noen gang er produsert, har blitt resirkulert, med ytterligere 12% forbrent, og det meste er bare produsert de siste tiårene (Jambeck et al., 2015). Hvis ingen tiltak blir truffet, vil resten fortsette å forurense vårt miljø i store landfyllinger, deponier eller som lekkasjer til verdens hav. | GRID Arendal 2019 | Styring av grenseoverskridende handel med plastavfall "Controlling Transboundary Trade in Plastic Waste" |
| Orginal forskningsartikkel: (på dansk over) Closed-loop recycling of plastics enabled by dynamic covalent diketoenamine bonds |
Publisert i Nature Chemistry · April 2019 |
Web:Nature Chemistry · April 2019 |
| Stortinget har vedtatt at det fra 1. januar 2019 innføres regler om at fotballbaner må ha riktig utstyr for å samle opp granulat. Men hvordan skal dette gjøres i praksis? Gummigranulatene som benyttes på kunstgressbaner i Norge kan skille ut farlige kjemikalier. Nye studier viser viser potensielt alvorlige effekter på smådyr som lever i sjøvann, ferskvann og jord. |
2019 |
|
| Plastic in the European Arctic. Rapport fra Polarinstiuttet viser at det er plast i alle størrelser overalt i Arktis og i Svalbardområdet. Mikroplasten er det mye av. Det er spesielt mye i mikroplast havis viser rapporten. |
Rapport Norsk Polarinstitutt. 2018 |
Plastic in the European Arctic |
| Strandrydderaporten til Hold Norge Rent (siste 2017) |
2018 |
|
|
SINTEF. Blogg om plast og måten vi behandler og bruker den på? Visste du at handlenettet i bomull som du bruker i stedet for plastposen må brukes 131 ganger før det gir et pluss regnskapet sammenlignet med engangsplastposen? |
2018 |
|
|
Det overordnede målet med denne rapporten er å belyse marin forsøpling som miljøproblem. |
Rapport - 2015 |
|
|
Miljolare.no er et hjelpemiddel for å støtte opplæring i bærekraftig utvikling på alle klassetrinn fra grunnskolen til videregående opplæring.
|
Undervisning 2017 |
|
|
Ved Nord universitet har tre ansatte gått sammen om et tverrfaglig prosjekt som skal gi kunnskap om marin forsøpling til barn i alle aldre – og til voksne. |
Undervisning - 2016 |
|
|
NTNU-studenter har i team arbeidet fram fem forslag for å redusere forsøpling og plastforbruk. |
Gode råd - 2017 |
|
|
Martin Wagner NTNU har, sammen med Scott Lambert fra Goethe University Frankfurt am Main, samlet utfordringer og løsninger knyttet til plastforurensing i ferskvann |
Forskning - 2017 |
|