Regjeringa har sendt på høring forslag til reviderte statlige planretningslinjer for strandsona. Det er viktig å merke seg at det er planretningslinjene som foreslås endra. Det generelle byggeforbudet som er hjemla i plan- og bygningsloven, ligger fast. Gjeldende planretningslinjer er fra 2011, og FL er enig i at det er behov for revisjon ut fra dagens utfordringer, ny kunnskap, nye føringer og for å strukturere retningslinjene bedre.

FL mener imidlertid at forslaget ikke i tilstrekkelig grad fanger opp dette, og ber om at regjeringa kommer tilbake med et nytt forslag. Vi peker bl.a. på:

- at FNs bærekraftmål må legges til grunn

 - at revisjonen må forankres i den evalueringa som NIBR og NMBU har foretatt

 - at Riksrevisjonens og EVAPLANs (evaluering av plan- og bygningsloven)påpeking av at utstrakt bruk av dispensasjoner svekker legitimiteten til planer, må tillegges vekt.

 - at friluftsmeldinga, kommunenes kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og arbeid med friluftslivets ferdselsårer må være en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget.

 - at Miljødirektoratets helhetlige plan for Oslofjordens må følges opp.

 - at det må tillegges vekt at en undersøkelse utført av IPSOS for Norsk Friluftsliv viser at 70% av befolkningen ikke ønsker at det åpnes for mer utbygging av strandsona enn i dag.

Allerede i 1954 så en at allmennhetens tilgang til strandsona blei så sterkt redusert av utbygging at en vedtok "Midlertidig lov om byggeforbud m.v. for strandstrekninger". Dette byggeforbudet er videreført siden den gang, og er nå hjemla i en egen paragraf i plan- og bygningsloven. Likevel har det gjennom planer og dispensasjoner skjedd en så omfattende utbygging i bl.a. Oslofjordområdet at tilgang til strandsona er et knapphetsgode. I dag veit vi også langt mer om strandsonas betydning for naturmangfold.

FL mener at hovedutfordringen er at strandsona i for stor grad bygges ned, særlig gjennom dispensasjoner uten helhetsvurderinger. Ikke manglende mulighet til å bygge anlegg som må ha direkte tilgang til sjø. FL mener at planretningslinjene må legge opp til å bedre forholdene i sone 1 (Oslofjordområdet), og at det ikke er faglig grunnlag for eller behov for å gjøre det lettere å bygge i sone 2 og 3. Videre mener FL at den utbygging som skal foregå, i størst mulig grad må skje gjennom planer etter plan- og bygningsloven for å sikre at relevant kunnskap legges til grunn, at det foretas helhetsvurderinger og legges til rette for åpne medvirkningsprosesser. Norge har ei unik kystlinje av uvurderlig betydning for naturmangfold og friluftsliv. Den bør vi være opptatt av å ta vare på som en fantastisk kvalitet og ressurs for nåværende og framtidige generasjoner. Les hele vår høringsuttalelse her.