Bidrar skoleferien til økte sosiale forskjeller?

Knut Berntsen som er prosjektleder Helsefremmende skoler i Nordland har skrevet en tankevekkende kronikk om skoleferie, gode og dårlige vaner og friluftskolene. FL mener han trekker opp mange gode poenger som vi tror ikke bare gjelder for Nordland.  

Nærmere 2900 lærere i Nordland forbereder seg i disse dager til å ta imot 290000 grunnskoleelever til et nytt skoleår. Etter åtte ukers ferie skal elevene tilbake til en hverdag med rutiner, læring og daglige møter med medelever og lærere. Lærerne gjør alt de kan for å gi alle et trygt og omsorgsfullt møte med det nye skoleåret. 

Åtte ukes ferie kan være utfordrende 

Noen elever møter full av fortellinger om spektakulære ferieopplevelser, mens andre møter etter åtte uker framfor ipaden. Skolen har plass for alle og gjør sitt ytterste for at alle skal oppleve trivsel og læring. Åtte ukers ferie kan være utfordrende for både foreldre og barn. Familiemessige-, økonomiske eller yrkesmessige årsaker gjør utfordringene for noen foreldre ekstra store. Dette resulterer ofte i at barna får en sommer alene hjemme. Uten voksenveiledning er det da lett for at barna får en sommer med fysisk inaktivitet og uheldige søvn- og matvaner.

Vaner er vond å vende

Kunnskap, ferdigheter og vaner må vedlikeholdes hvis de skal beholdes og utvikles. Åtte uker uten fysisk aktivitet, høg puls, sosial- og faglig aktivitet kombinert med usunne søvn- og matvaner skaper uhelse og vaner som er vonde å vende. Barn som har en skoleferie med opplevelser, aktiviteter og utfordringer møter til skolestart med en helt andre forutsetninger enn barn som ikke har fått denne muligheten. Jeg tør derfor spørre om det kan være slik at skoleferien bidrar til å øke de sosiale forskjellene både i helse og læring?

80 Friluftskoler i Nordland

Sommerferien har tradisjonelt vært en tid der barn får oppleve å kjede seg. Mens dette i min barndom resulterte i kreative, sosiale og fysiske uteaktiviteter så havner mange nå i den digitale boblen. Dette til fortvilelse for mange ikke ferierende foreldre som må arbeide mens barna har fri. Dette gjør at behovet for gode og voksenstyrte ferietilbud for barn er viktigere en noen gang før. Løsningen er ikke lengre skoleår, men flere aktivitetstilbud som er frivillige, varierte, lekbaserte og som motiverer til deltakelse og læring. Et godt eksempel på slike tilbud er de 80 friluftsskolene som friluftsrådene i Nordland i sommer gjennomfører i nær sagt samtlige kommuner. Barna storkoser seg og foreldrene viser takknemlighet for at tilbudet finnes. 

Alle må få et tilbud

Men tilbudene må utvides både i omfang og tema, være gratis og tilpasses foreldrenes og barnas behov og interesser. Mange nordlandskommuner har tatt skoleferien på alvor og bidratt til et spekter av tilbud for egne grunnskoleelever. Økt samarbeid mellom kommunale etater, skoler, frivillige organisasjoner og friluftsråd vil kunne sikre at alle elevene som trenger det får en helsefremmende og minnerik sommerferie. Dette vil kanskje også minske læringstapet mange elever har i løpet av skoleferien? Hva om skolene inviterte partene i sine nærmiljø til en årlig prat om dette?

Bidrar sommerferien til økte sosiale forskjeller i Nordland?

Effekten av åtte ukers sommerferie for læring, helse og sosial utjevning bør undersøkes. Jeg har kun funnet utenlandske undersøkelser og disse viser at skoleferien bidrar til økte sosiale forskjeller. Slik skal vi ikke ha det i Nordland. Burde ikke dette være noe for de mange forskerne ved Nord Universitet å forske på? 

Godt nytt helsefremmende skoleår ønsker Knut Berntsen.