1. Hjem
  2. Aktive elever lærer bedre - vi har verktøy for aktiv læring
Aktive elever lærer bedre - vi har verktøy for aktiv læring - headerbilde Ishavskysten Friluftsråd - Tine Marie Hagelin

Aktive elever lærer bedre – vi har verktøy for aktiv læring

Ny forskning viser at aktive elever lærer bedre, dette viser den nye forskningsrapporten fra Schools In Motion, et forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Norges idrettshøgskole, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskulen på Vestlandet. Rapporten viser gledelige resultater for de som lenge har opplevd god læringseffekt fra fysisk aktivitet i skolen. Forskningen viser det samme som våre erfaringer – fysisk aktive elever lærer bedre! 

Om studien 

Studien ble gjennomført med totalt 2084 elever fra 29 ungdomsskoler, med en deltakelsesprosent på 76%. Studien ble gjennomført slik at elevene ble delt inn i tre ulike grupper. Gruppe en, «fysisk aktiv» gruppen gjennomførte en ekstra skoletime med kroppsøving hver uke, 30 minutter med fysisk aktiv læring og 30 minutter med fysisk aktivitet. Gruppe nr to var «don’t worry-be happy» gruppen, der elevene hver uke gjennomførte en ekstra kroppsøvingstime («don’t worry») og en ekstra time med bevegelsesaktivitet («be happy»). Den tredje gruppen var kontrollgruppe og fortsatte med gjeldene praksis. 

Alle deltakerne ble testet på en rekke variabler knyttet til fysisk helse, psykisk helse, læring og læringsmiljø. Det ble også gjennomført kvalitative intervjuer med elever lærere og ledere på intervensjonsskolene for å få en mer inngående forståelse av elevers, læreres og rektorers erfaringer med prosjektet.

Resultatene er slående!

Det gjennomsnittlige aktivitetsnivået for alle elevene i studien har økt, økningen var noe større for guttene. Selv om aktivitetsnivået i skoletiden økte, kompenserte de ikke med å være mindre fysisk aktive på fritiden. Hos både jenter og gutter hadde den fysiske aktiviteten en effekt på læring slik at de fikk en høyere score på nasjonale prøver, blant jenter så man størst effekt på regning, og for guttene så man en effekt både på regning og lesing. 

Studien fant og en positiv endring i læringsmiljøet for gruppe en som hadde kroppsøving, fysisk aktiv læring og fysisk aktivitet. Denne endringen ble ikke observert i gruppe to («don’t worry - be happy») der elevene selv organiserte valgfrie aktiviteter. De kvalitative intervjuene viste også at elevene jevnt over var fornøyd med mer aktivitet på skolen. Elevene opplevde den fysiske aktiviteten som et kjærkommet avbrekk i en ellers teoritung skolehverdag, en elev fra gruppe to forteller: 

«Jeg synes liksom at når du er i aktiv læring så får du med deg mye mer da fordi du sitter ikke bare stille på en måte (1) Jeg føler og at du lærer mer for det er sånn ‘Å ja, husker du når vi var ute og gjorde det’ og så kommer du tilbake til de tingene liksom (2) Jeg føler ikke at jeg lærer bedre, men noen ting kan det hende at jeg husker bedre (3).» (skole V, gruppe 2).

Sitatet over viser at fysisk aktiv læring kan bidra til at barn får flere mentale knagger som hjelper dem med å lære og å huske nytt stoff som bidrar til dybdelæring. I studien ble det altså funnet flere positive effekter av å innføre to timer ekstra fysisk aktivitet i 9. trinn. Disse positive effektene er funnet på både fysisk aktivitet, utholdenhet, nasjonale prøver i lesing og regning samt læringsmiljø. Gruppe én hadde fokus på aktivitetens dose og intensitet, mens gruppe to var en sosial intervensjon som fokuserte på at elevene skulle være venner i bevegelse. Studien viser at for å øke elevers aktivitetsnivå eller fysiske form er det en fordel med aktiviteter med en viss intensitet. Økt læringseffekt ble observert i begge gruppene. 

Rapporten konkluderer med to hovedfunn: 1) Fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring, og 2) Effektene av den fysiske aktiviteten henger sammen med hvordan den gjennomføres. Dette vil si at lærerne nå har et ansvar for å gjennomføre økt fysisk aktivitet på skolen, på riktig måte. Dette bygger opp under regjeringens målsetning fra Granavold-erklæringen om å legge tilrette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om en time daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall, uten at det går på bekostning av lærerenes metodefrihet. Denne studien viser at det er mulig å innføre mer fysisk aktivitet i eksisterende fag, samtidig som man øker læringsutbyttet og bedrer klassemiljøet. Dette er virkelig en vinn-vinn situasjon!  

Hvordan aktiviteten gjennomføres er viktig

For å få plass til den ekstra fysiske aktiviteten valgte noen skoler å utvide skoledagen med 15 til 30 minutter en eller to dager i uken. Andre valgte å låne tid fra andre fag for å få til mer aktivitet, i tillegg til å bruke friminutt. Å være kroppsøvingslærer ble i studien trukket frem som positivt fordi disse lærerne hadde mer kjennskap til klasseledelsesteknikker fra gymsalen som var verdifulle når eleven arbeidet ute. 

Elevene ga anbefaling om at variasjon i form, innhold og metode var viktig hvis skolen skulle videreføre satsningen. I tillegg var medbestemmelse en viktig faktor for elevene. Innføring av mer kroppsøving hver dag var det delte meninger om fordi det opplevdes som stressende at det var vurdering i faget, og at det var medelever som mistrivdes i faget. Det blir dratt frem i de kvalitative intervjuene at vurdering i fag bidrar til stress og press om å prestere. Fysak timene, og timene med fysisk aktiv læring ble beskrevet som lystbetont og en god avkobling fra en ellers teoritung skolehverdag. 

Friluftsrådenes kompetanse er verdifull

Fysisk aktiv læring ble i større grad trukket frem som en bærekraftig løsning enn fysak timer. Dette var fordi elevene poengterte at skole handler om læring og at fysisk aktiv læring motiverte til arbeidsinnsats i ellers kjedelige teorifag. Dette er spennende nyheter for de som arbeider med Læring i Friluft. Friluftsrådenes kompetanse på utendørs undervisning vil være viktig for at lærere skal bli trygge på å ha god undervisning ute. Friluftsrådenes Landsforbund har undervisningsopplegg som tar naturen i bruk som læringsarena og har opplegg med høyt aktivitetsnivå. Disse oppleggene er knyttet til klassetrinn og kompetansemål, dette gjør det enklere for lærere å lage gode undervisningsopplegg med fysisk aktivitet som sikrer god læring og forståelse. 

Her kan du lese mer om våre undervisiningsopplegg for skole og barnehage. 

Her er link til forskningsrapporten i sin helhet
 

Dato skrevet 26.04.2019 12:28 . Endret 26.04.2019 15:32 .