1. Hjem
  2. Morten Dåsnes
  3. Friluftslivspolitikken står fast
Friluftslivspolitikken står fast - headerbilde Foto FL

Granavollen-erklæringen fastslår at Friluftsmeldinga og handlingsplanen friluftsliv skal følges opp.

Kristelig folkeparti sin inntreden i regjeringa innebærer ingen vesentlige endringer i friluftslivspolitikken. Det fastslås at Friluftsmeldinga og handlingsplanen for friluftsliv skal følges opp. Det skulle egentlig bare mangle, men gir en ekstra betryggelse at det utrykkelig står i regjeringserklæringa at begge disse viktige dokumentene for friluftslivsarbeidet skal følges opp. I opplistinga av de 30 kuleste nye ideene er det imidlertid ikke plass til noe om friluftsliv. På den ene sida kunne vi ønske oss nye og offensive formuleringer og tiltak - på den andre sida er det viktig med trygge signaler om at solid arbeid skal videreføres.

Fritidskort - fortjent plass blant de 30 kuleste ideene

Til tross for at det primært ikke er et friluftslivstiltak, gleder vi oss over at regjeringa vil "Innføre et "fritidskort" for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til  dekke deltakteravgift i fritidsaktiviteter". I FLs arbeid med å kartlegge og videreutvikle suksessrike friluftslivsaktiviteter for barn og unge, vil "fritidskortet" åpenbart være interessant.

Friluftsliv viktig i folkehelsearbeidet

I kapitlet om Folkehelse fastslås det at regjeringa vil "Videreføre samarbeidet med friluftsråd og friluftslivsorganisasjoner om lavterskel friluftstilbud i nærmiljøene og følge opp friluftsmeldingen." Dette er viktig sett i sammenheng med at regjeringa arbeider med stortingsmelding om folkehelse og handlingsplan for fysisk aktivitet. Uten at prosjektet er eksplisitt nevnt, bygger formuleringa i regjeringserklæringa godt opp under det nasjonale stiprosjektet som skal settes i gang i 2019. FL mener også at vårt arbeid med Friluftsporter, nærfriluftsområder med naturopplevelser, aktivitetsmuligheter og sosiale møteplasser, passer som hånd i hanske med ønsket om samarbeid om "laverskel friluftstilbud i nærmiljøene".

Mål om en time fysisk aktivitet i skolen

To steder i regjeringserklæringa forsikrer regjeringa om at den vil "Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om en times daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall, uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet." Vi får legge til grunn at en virkelig vil dette målet, overse eventuelle påstander om selvmotsigelser i formuleringa og bidra i praksis med våre opplegg til at skolehverdagen blir mer variert, aktiv og utbytterik med økt bruk av naturen som læringsarena. Heftene "læring i friluft", høstingsheftet, kartfestingsverktøyet "stedsbasert læring" og 20 interkommunale friluftsråd over hele landet som har kurs, aktivitetsdager, utstyrsutlån og tips om egna områder, er vårt bidrag.

Regjeringa står også fast ved lovfesting av retten til et leiskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Allemannsretten står fast

Vi drømte om at allemannsretten skulle bli en del av grunnloven. Det forblir en drøm. Foreløpig. Men regjeringa vil "opprettholde allemannsretten og legge til retten for at alle kan oppleve natur og friluftsliv". Videre heter det at "Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig bevaring av landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark".

Ny stortingsmelding om idrettspolitikken

Regjeringa varsler at den vil legge fram en egen stortingsmelding om idrettspolitikken. Det er ekstra interessant sett i sammenheng med formuleringa om spillemidler der regjeringa vil "sikre at en høy andel av anleggsmidlene går til nærmiljøanlegg, folkehelsetiltak og breddeidrett". Sammenhengen mellom folkehelse-, friluftslivs- og idrettspolitikken er tydelig - og går i en retning vi har jobba lenge for. 

Innsatsen mot marin forsøpling styrkes

Innen det vi regner som friluftsrådenes viktigste interessefelt, kommer de mest offensive formuleringene i arbeidet mot marin forsøpling. Regjeringa vil "Ha en offensiv strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast nasjonalt og internasjonalt". Det innebærer også at den vil "Forsterke og profesjonalisere innsatsen mot marin forsøpling, ved blant annet å øke støtten til ulike former for oppryddingstiltak". FL mener skjærgårdstjenesten med fokus på lokal forankring, kompetanse og spleiselag, er en modell for hvordan nødvendig profesjonalisering kan ivaretas. Vi er også glad for at en vil styrke forskningen rundt marin forsøpling og ta initiativ til ny internasjonal avtale mot marin forsøpling.

Bekymring for natur- og friluftslivsområder

Natur- og friluftslivsområdene er grunnlaget for det opplevelsesrike friluftslivet som er så viktig og unikt for oss. Skal kommende generasjoner oppleve det, må vi ta vare på områdene og kvalitetene. Her har regjeringserklæringa flere bekymringsfulle formuleringer. Fokus er på rask saksbehandling - ikke på at saksbehandlinga skal holde kvalitetsmessig mål slik at vi gjennom kunnskapsinnhenting og demokratiske beslutningsprosesser sikrer at vi tar vare på de viktigste natur- og friluftslivsområdene. Vi er bekymra for dispensasjoner og nedbygging av strandsona, mens regjeringa vil revidere statlige planretningslinjer for strandsona med sikte på mer differensiert forvaltning. Vi er bekymra for massiv utbygging av hyttefelt i sårbar natur der hver kommune er seg sjøl nok, mens regjeringa fastslår at fylkesplaner i utgangspunktet skal være rådgivende og fortsatt bare skal vurdere statlige planretningslinjer for fjellområder med stort utbyggingspress. Den vurderinga, som blei signalisert allerede i 2016 i Friuftsmeldinga, har i alle fall ikke gått med den ekspressfarta som regjeringa ønsker for alle utbyggingssaker. Når regjeringa fortsatt skal overføre mer makt og myndighetene til kommunene i arealspørsmål, er det særdeles viktig at det settes kraft i gjennomføring av punktet om at "Regjeringen vil styrke plan- og arkitekturkompetansen i kommunene":

 

 

Morten Dåsnes

tidligere leder

Dato skrevet 18.01.2019 14:59 . Endret 18.01.2019 16:47 .