GRUNNLOVSFESTING AV ALLEMANNSRETTEN
Til de politiske partiene på Stortinget.
Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund oppfordrer alle partiene på Stortinget til å støtte forslaget om å grunnlovsfeste allemannsretten, som kommer opp til endelig behandling i høst.
Allemannsretten har eksistert i århundrer i Norge og vært avgjørende for ferdsel, høsting, primærnæringer og handelsvirksomhet. Fra 1957 er de eldgamle hevdvunne allemannsrettene, som er nedarvet gjennom sedvane, formalisert gjennom bestemmelser i friluftsloven. I dag er allemannsretten grunnlag for et omfattende og rikt friluftsliv av uvurderlig betydning for folks trivsel og helse. Allemannsretten er også basis for det naturbaserte reiselivet, og er fortsatt viktig for ferdsel i forbindelse med næringsutøvelse i utmark.
Allemannsretten er en eldgammel grunnpilar i det norske samfunn og har sikret den enkeltes rett til ferdsel og høsting i all utmark. I våre dager gir allemannsretten muligheter for det friluftslivet som kjennetegner nasjonen og er en del av vår tradisjon, identitet og kultur. Dette tilsier også at allemannsretten har en plass i Grunnloven.
Norge har en sterk eiendomsrett, som også er stadfestet i Grunnloven, og det er ikke noe skille mellom allmennhetens rettigheter på privat og offentlig grunn i Norge – til forskjell fra mange andre land. Hos oss balanserer en sterk eiendomsrett og en sterk allemannsrett hverandre på en god måte, og det er ikke noen motsetning mellom disse rettighetene. Både eiendomsretten og allemannsretten ivaretar grunnleggende individuelle rettigheter. Derfor bør også allemannsretten inngå i Grunnloven.
Allemannsretten innebærer rettigheter til alle og enhver og sikrer likeverd og like rettigheter for alle. Samtidig innebærer allemannsretten at alle har et ansvar for den naturen vi bruker, og den fordrer at vi tar hensyn til naturmiljøet, grunneiere og andre brukere. Denne finstemte balansen mellom rettigheter og hensyn lar seg ikke detaljregulere gjennom verken friluftsloven eller andre lover og forskrifter. Den må nedarves, læres og forankres i stadig nye generasjoner. Vi kan heller ikke forutsi hvilke utfordringer og bruksformer som i framtida må tilpasses denne balansegangen. Derfor mener vi det er viktig at allemannsretten får den varige statusen i det norske samfunn og lovverk som bare grunnlovsfesting kan gi.
Vi mener ikke at grunnlovsfesting av allemannsretten skal endre balansen og forholdet mellom eiendomsretten og allemannsretten, men skal fastslå nedarvede rettigheter til bruk av norsk natur. Alle skal være trygge på at allemannsretten ligger fast som en grunnpilar i det norske samfunnet. Grunnlovsfesting er et vern mot raske og tilfeldige endringer av denne fundamentale rettigheten. De konkrete avveininger og bestemmelser må til enhver tid foretas gjennom friluftsloven, andre lover og forskrifter – og der en også vurderer hensiktsmessigheten i bruk av lover og forskrifter opp mot
informasjon, veiledning og oppæring. Men alle lovendringer vil måtte vurderes opp mot det signalet som ligger i Grunnloven dersom allemannsretten har en plass der.
Samtidig skal vi ikke legge skjul på at en del utviklingstrekk, som knapphet på natur- og friluftsområder der folk bor, og ønsker om ulike betalingsløsninger, gjør at vi ser et større behov for å gi allemannsretten den ekstra tyngden som en grunnlovsfesting vil gi. Enkeltunntak vil lett starte en utvikling som innebærer en svekkelse av nedarvede rettigheter som ingen egentlig ønsker.
Vi mener det er behov for en innramming av allemannsretten gjennom grunnlovsfesting for å forhindre en slik utvikling.
Det er lagt fram flere alternative forslag til formulering av bestemmelse om allemannsretten i grunnloven. For oss er alle gode og godt akseptable formuleringer.