1. Hjem
  2. Is sikker eller usikker

Is på vann og sikkerhet Knut-Arild Sørensen fra friluftsrådet Vest har sendt oss denne teksten om  is. Vinteren nærmer seg og mange steder og om ikke lenge begynner små tjern og vann å fryse til. Før du finner fram skøytene er det imidlertid svært viktig at du sjekker istykkelsen over hele den isflaten du har tenkt å bruke.Is på vann og sikkerhet
Tekst: Knut-Arild Sørensen, friluftsrådet Vest

Vinteren nærmer seg og mange steder og om ikke lenge begynner små tjern og vann å fryse til. Før du finner fram skøytene er det imidlertid svært viktig at du sjekker istykkelsen over hele den isflaten du har tenkt å bruke.

Hovedregelen er at det er opp til den enkelte å vurdere om isen er sikker. Før du går ut på isen ber vi deg derfor sjekke grundig om isen er sikker, og huske på at du ferdes på eget ansvar.

Kontroller istykkelsen ved å hugge/bore flere hull slik at du vet at isen er trygg på HELE ISFLATEN DU BRUKER. Sprekker i isen kan gi en god pekepinn på hvor tykk den er, men for å være helt sikker bør du bore/hugge mange hull på ulike steder på vannet. Hvis det er større elver med mye strøm som renner inn i vannet kan det være åpent vann og tynn is langt utenfor elvemunningen.

Slik går du frem når du måler is: 

Begynn alltid målingene på grunt vann ved land slik at hvis du går gjennom så kan du bare vasse i land.

Lag et hull med drill, øks eller isbor og mål tykkelsen på isen med en linjal eller en pinne - eller med hånden din. En voksen mannshånd er ca 12-13 cm fra ytterste fingerledd til der armen begynner (håndleddet). Hvis du krøker fingertuppene under iskanten og akkurat blir våt på jakkearmen så har du 12-14 cm trygg is. Hvis isen ved land er minst 10 cm tykk kan du gå lenger ut på isen og bore et nye hull og sjekke tykkelsen flere steder. Se etter sprekker i isen - da kan du se hvor tykk isen er ved å se hvor langt ned i isen sprekkene går. Kontroller så istykkelsen på 5-10 ulike steder på den isflaten du skal bruke, og er isen 10-12 cm eller mer kan du trygt gå utpå. Vær oppmerksom på at isen er tynnere ved ut- og innløp av elver og bekker så her bør man holde seg et godt stykke unna.  Ispigger og tauline er lurt å ha med hvis du er usikker på istykkelen.

Se video av ismåling som vi har laget på friluftsrådets Vest sine facebooksider.

Måling av istykkelse med ismålerutstyr
 Ismåleutstyr laget av en tynn metallstang som er bøyd for å stikkes under iskanten nede i vannet. Tape viser hver 5 cm. Enkleste måten å lage hull i isen er med en batteridrevet drill med minst 20 cm lang og 16-20 mm tykk trebor.

Når det gjelder isforhold så er det en grei tommelfingerregel at 12 cm is er trygg is uansett istype, - bortsett fra STAVIS som er porøs og «råtten vårsmeltingsis».

Man regner at 7-8  cm stålis skal bære en voksen mann, men vi vil på det sterkeste fraråde å stole på is som er så tynn. Da vil det gjerne være steder på samme vatnet hvor isen ikke er like tykk. 10-12 cm stålis regnes imidlertid som trygg is for skøyting/turgåing på mindre vann. Men man bør alltid sjekke istykkelsen på hele vannet før en begynner å gå på skøyter overalt. Husk også at man må unngå at veldig mange personer samles på et lite sted på isen dersom isen ikke er tykkere enn ca 10 cm. På større vann bør man vente til istykkelsen er 14-15 cm. Også her gjelder regelen om å sjekke HELE isflaten. Husk alltid å være obs på tynnere is ved inn- og utløp for bekker/elver, og husk å ta med tau og ispigger!

Sikker istykkelse:
På små vann/tjern  10-12 cm    (stålis - hard, gjennomskinnelig is)
Større vann               14-15 cm     (stålis - hard, gjennomskinnelig is)
Med 20 cm stålis kan du trygt kjøre en vanlig bil på isen (max 2,0 tonn)

 Før turen
Anbefalinger for ferdsel på islagte vann som Karmøy kommune har laget kan godt være en rettesnor for alle som skal ut på isen i vinter. Se også din kommunes hjemmesider som kan ha informasjon om vann og istykkelse.

•             De som tar andre med på isen (skoleklasser, institusjoner og organisasjoner) skal selv måle isen og vurdere forholdene.

•             Ansamlinger av folk på is skal alltid unngås. Jevn belastning er alltid det beste.

•             Alle som ferdes på is skal ha ispigger tilgjengelig og flytevest på.

•             Det er meget viktig at eventuell mobiltelefon må være lett tilgjengelig, og ligge i en tett og gjennomsiktig plastpose (gjerne dobbel).  Husk å legge inn redningsnummer (110).

•             Leder for større grupper (skoleklasser, institusjoner og organisasjoner)  skal ha tilgang til mobiltelefon med innlagt redningsnummer (110) og tau i sekken (min. 20m).

•             Skulle noen gå gjennom isen er det viktig at alle trekker seg bort fra åstedet og tilkaller hjelp, eventuelt kaster tau/redningsbøyer ut til den forulykkede, fra sikker avstand.

•             Vær oppmerksom på at alle vann har utløp/innløp, og ved disse er isen alltid tynnere enn ellers. Strømninger i vann kan også gjøre at isens tykkelse varier mye og ved mildvær må ingen ferdes på isen.

 

Hvis du går gjennom isen – noen tips

Når isen gir etter forsøker du å unngå at hodet kommer under vann. Det gjør du ved å splitte beina og slå armene ut til siden. Nede i råka vender du deg 180 grader, for der du har kommet ut, har isen båret deg og på den kanten må du også forsøke å komme deg opp. Bruk albuene og slå deg fram mot fast kant før du gjør forsøk på å komme deg opp. Fordel trykket mot iskanten så godt du kan, la beina flyte opp mot overflaten og svøm deg inn over iskanten med kraftige beinspark. Pass på at du ikke får beina inn under den iskanten du forsøker å komme deg opp på. Forsøk først om du kan komme deg opp uten bruk av ispiggene , og husk hele tiden på å fordele trykket på en så stor flate som mulig. Det gjør du ved å rulle de første meterne vekk fra råka og senere krabbe inn mot sikker is.
Ryggen til
Dersom du ikke klarer å komme deg kjapt opp og rulle, forsøk å snu deg med ryggen til iskanten og spark godt fra med noen kraftige "svømmetak" mens du holder armene ut og bortover isen. På denne måten hindrer du føttene å flyte opp innunder iskanten, og mange hevder dette er den enkleste måten å komme seg opp på, særlig dersom du ikke har ispigger. Rull så innover mot tryggere is. Har du ryggsekk på bør du ikke prøve dette før du har kvittet deg med ryggsekken.

HUSK!  Hvis isen er usikker - Ha alltid med tau og ispigger !

 

 

Alle foto Knut Arild Sørensen og eller Friluftsrådet Vest
Foto 1: Skøyteløp på Aksdalsvatnet i Tysvær. 
Foto 2 Ismålerutstyr
Foto 3 Artikkelforfatteren klar til å borre på skøytetur på Skjoldafjorden
Foto 4 En voksen person trenger adskillig tykkere is enn anda på vannet

Dato skrevet 19.12.2017 08:40 . Endret 19.12.2017 08:47 .