Friluftslivet blir viktig

Valget er gjort og friluftslivet får spennende tider i møte. Før valget gjorde daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund, Morten Dåsnes en grundig gjennomgang av partienes friluftspolitiske tanker og retning. Denne kan være grei å ha med seg når vi nå møter et nytt Storting. Vi vet at friluftsliv er viktig for de fleste og vi tror at de enste fire årene vil gi oss en pekepinn på i hvor stor grad våre folkevalgte vil prioritere frilivsliv når det komemr til konkret handling. 

Friluftslivet blir viktig

Friluftslivet styrkes og arbeidet med handlingsplan for friluftsliv fullføres uavhengig av hvem som kommer i regjering etter Stortingsvalget. Men utfallet av Stortingsvalget har også betydning for friluftslivspolitikken. Det gjelder graden av forpliktende oppfølging og på områder som markagrenser, strandsona, fysisk aktivitet i skolen og vannskuterpolitikken. Basert på partiprogram, komiteinnstilling da Stortinget behandla Friluftslivsmeldinga og partienes svar på konkrete spørsmål til oss i valgkampen, har vi identifisert forskjeller i friluftslivspolitikken. Vi vurderer ut fra de to hovedalternativene for regjering blå-blå eller rødgrønn. Valgkampen har imidlertid vist klar framgang for «miljøpartiene» (SV og MDG og dels Rødt og Venstre) og valget og totalkabalen vil vise hvor stor påvirkningsmulighet de vil få. Friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet er sentral og vektlagt av alle. Vi har ikke foretatt noen egen vurdering av regjeringspartienes politikk her. Langt på veg er det summen av de ulike tiltak og prioriteringer, vektlegging av grupper og prioriteringer i statsbudsjettet som viser hvordan regjeringsalternativene ivaretar friluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet.

Handlingsplan for friluftsliv 

Alle partier vil fullføre handlingsplanen som skal følge opp stortingsmeldinga om friluftsliv med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Ved behandling av Friluftslivsmeldinga gikk imidlertid A, KrF, V, SV og MDG inn for å konkretisere målene for friluftslivspolitikken, og A, SV og MDG gikk i tillegg inn for følgende delmål: «Alle kommuner skal kartlegge sine friluftslivsområder, vedta markagrenser rundt byer og tettsteder og sikre alle innbyggere tilgang til sti eller turvei maksimalt 500 meter fra der de bor.» Ved et regjeringsskifte til ei rødgrønn regjering med A i førersetet må en kunne forvente en ytterligere konkretisering av handlingsplanen med utgangspunkt i delmålene partiene gikk inn for. Dette forsterkes gjennom at A, KrF, Sp, SV og MDG mente: «at det bør kreves en opptrapping av friluftslivsarbeidet gjennom økte ressurser og bedre samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale myndigheter».

Allemannsretten 

Alle partier står fast ved allemannsretten både i partiprogram og innstilling til friluftsmeldinga og understreker i innstillinga prinsippet om at ferdsel i naturen skal være gratis. En samla komite siterer at Stortingsmeldinga slår fast at friluftsloven ikke gir adgang til å legge avgift på skiløyper, stier o.l.

 Når det kommer til grunnlovsfesting av allemannsretten, er det imidlertid delte meninger. Til FL svarer A, Sp, KrF, V, SV, MDG og R at de vil gå inn for grunnlovsfesting, FrP svarer nei, mens H ikke gir klart svar. Vi registrerer at representanter fra Sp og KrF gir ulike svar. Grunnlovsfesting krever 2/3 flertall i Stortinget. Det blir dermed H sitt standpunkt som avgjør saken. Det mest bekymringsfulle fra et friluftslivsståsted er kanskje spørsmål om hvorfor en motsetter seg grunnlovsfesting av allemannsretten.  Det var bare KrF, V, SV og MDG som gikk inn for å heve aldersgrensa for gratis fiske i elver og vann fra 16 til 18 år. Det ser ut til å være en tung jobb på begge sider å skaffe flertall for dette.

Motorisert ferdsel i utmark 

Det blir neppe endringer i regelverket for snøskuter uavhengig av regjeringsalternativ. Det var bare KrF, V, SV og MDG som ved behandling av Friluftsmeldinga gikk inn for «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der adgangen til fornøyelseskjøring med snøscooter i norsk natur oppheves». Men også Arbeiderpartiet ville styrke oppsyn og kontroll med snøskuterkjøring for å redusere ulovlig kjøring og konflikter med friluftsliv.

For vannskuterkjøring ser det imidlertid ut til at sommerens frislipp vil bli reversert med rødgrønn regjering. A, KrF, V, SV, MDG og R har til FL svart at de vil skjerpe regelverket for bruk av vannskuter.

Strandsona 

Arbeidet mot marin forsøpling har stor oppmerksomhet hos alle partier. FLs vurdering er at det blir gjennom statsbudsjettet og etter hvert forslag til lov- og forskriftsendringer vi får se om og hvilke forskjeller det er mellom regjeringsalternativene i vilje og evne til gjennomføring. A, Sp, V, SV og MDG vil etablere en landsomfattende skjærgårdstjeneste både som ledd i opprydding av marin forsøpling og for forvaltning av friluftslivsområder. Øvrige partier har ikke tatt standpunkt, men arbeidet med utviding er i gang så kanskje er det ikke så store forskjeller i praksis. Hvis friluftsråd og kommuner fremmer forslag om fornuftige løsninger innen hovedrammene for ordningen, vil neppe noe Stortingsflertall eller regjering si nei til et så konkret og effektivt virkemiddel i dette viktige arbeidet.

 Alle partier er også opptatt av sikre strandsona for allment friluftsliv. En samla komite understreka ved behandling av Friluftsmeldinga at «arbeidet med oppkjøp og varige bruksavtaler for verdifulle strandområder der allemannsretten ikke er tilstrekkelig, må videreføres og forsterkes». Ei rødgrønn regjering vil imidlertid være bundet av at A, KrF, V, SV og MDG ved behandling av Friluftsmeldinga foreslo: «Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang av tilgjengelighet i strandsonen og analysere hvordan regelverk fungerer, og hvordan allmennhetens tilgang til strandsonen kan styrkes.» Det synes enklere for A og SV å få Sp med på dette enn for KrF og V å få gjennomslag i en omkamp med H og FrP. Det er også spennende at A, KrF, V, SV og MDG peker på Friluftslovens § 34 som et virkemiddel for å sikre statlig eiendom som «friluftsmark». Alle partier, med unntak av FrP, svarer til FL at de vil støtte kommunene økonomisk og juridisk til å kartlegge og fjerne ulovlige stengsler i strandsona.

Markagrenser 

A, SV og MDG understreka ved behandling av Friluftsmeldinga betydningen av å definere grenser for utbygging, og at kommuner med by- og tettstedsnære naturområder definerer en langsiktig utbyggingsgrense mot markaområdene og en plan for forvaltning av marka innen 2021. De peker på en tilsvarende lovhjemmel som for Oslomarka – kanskje som del av plan- og bygningsloven? MDG har foreslått en «nærnaturlov». Vi må kunne forvente at ei rødgrønn regjering følger opp saken, mens det ikke synes å være tema om nåværende regjering fortsetter.

Større fjellområder 

Ved behandling av Friluftsmeldinga fremma A, V, SV og MDG følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene for å sikre mer helhetlig planlegging i fjellområdene.» Øvrige partier pekte på veiledning som virkemiddel. Igjen ligger det an til mer konkrete tiltak med regjeringsskifte. A har i valgkampen gått ut med at de vil stoppe arronderingssalget av Statskog. Det skal vel til noen forhandlinger med Sp før det blir regjeringspolitikk på rødgrønn side. Allemannsretten til ferdsel, opphold og høsting gjelder uavhengig av hvem som er grunneier. For mulighetene for folk flest til å kjøpe rett til jakt og fiske kan offentlig eierskap ha betydning.

Naturen som læringsarena 

Alle partier var ved behandling av Friluftsmeldinga, og bekrefter det på spørsmål fra FL, at det er et nasjonalt mål: «Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Alle er enige om «Den naturlige skolesekken», leirskoler og fysisk aktivitet i skolen som viktige virkemidler for å nå målet. A, SV og MDG påpekte imidlertid at uteskole og friluftsliv som metode må gjøres til en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanninga slik at alle lærere har grunnleggende kompetanse til å undervise i friluftsliv og bruke naturen som klasserom og friluftsliv som metode i alle fag. Spennende om og hvordan eventuell rødgrønn kunnskapsminister vil følge opp dette. Med ei rødgrønn regjering ligger det til rette for at det blir innført en time fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen, mens nåværende regjering vil overlate det til kommunene å vurdere og forske videre på hvilken verdi det har.

Friluftslivsutstyr 

Alle partier er enige om at ordninger for utlån av friluftsutstyr er verdifullt – ikke minst for å inkludere nye grupper i friluftsliv. H, FrP og KrF mener dette først og fremst er en kommunal oppgave å prioritere og finne hensiktsmessige løsninger for. Partiene bak ei eventuell rødgrønn regjering (A, Sp, SV og MDG) gikk ved behandling av Friluftsmeldinga inn for at alle kommuner skal ha et tilbud om gratis utlån av friluftslivsutstyr, og mente at det burde etableres en statlig støtteordning f.eks. gjennom spillemidlene.

Kommuner, frivillige organisasjoner og interkommunale friluftsråd 

A, SV og MDG viste ved behandling av friluftsmeldinga til at en stor del av natur- og arealforvaltningen i dag ligger til kommunene, og fremma følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen iverksette en kartlegging av kommunenes kompetanse og kapasitet innen miljø, natur og friluftsliv, slik at de kan ivareta sitt ansvar for miljø, natur og friluftsliv».

Stortinget poengterte friluftslivsorganisasjonenes betydning ved behandling av Friluftsmeldinga. Det er enighet om å anbefale at alle kommuner deltar i interkommunale friluftsråd. A, KrF, Sp, V, SV og MDG uttrykte det slik: «De frivillige friluftslivsorganisasjonene og interkommunale friluftsrådene er navnet i friluftspolitikken, og har en nøkkelrolle når det gjelder å få folk i gang med både uorganiserte og organiserte aktiviteter, og med å heve friluftslivskompetansen i befolkningen.» Og fortsatte: «Dette flertallet mener at skal man lykkes med målene om å få flere i aktivitet, må støtten til organisasjonene og støtten til friluftslivsaktiviteter over statsbudsjettet styrkes, …»

FLs vurdering er at ulikhetene i vilje til forpliktelse også henger sammen med posisjons- eller opposisjonsrolle. Den virkelige testen på viljen til å prioritere styrking av friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd får vi ved behandling av statsbudsjett for 2018.