Plastic fantastic! og Strandryddeuken!
Denne høsten markerer sluttfasen på forhandlingene som skal gi en global avtale for å stanse plastforsøplingen i Norge og verden! WWF inviterte ryddere, friluftsråd, FL og Hold Norge Rent til sitt seminar denne uken om plast og forhåpentligvis en global plastavtale. Som en del av strandryddeuken passet det veldig bra. For plast det finner vi overalt. Mye står på spill for Norge og verden. Uten en god plastavtale er det forventet at plastforurensingen vil tredobles innen 2040, og norsk natur på land og til havs er ikke skjermet det ser vi under hele strandrydduka.
Spørsmålet blir :Må vi fortsette å rydde plastsøppel for alltid?
WWFs tankevekkende seminar skildret en alvorlig situasjon, men det finnes håp!
:
Fototekst:Utviklingsministeren leder den norske delegasjonen som i november reiser til Sør Korea for å forsøke å ferdigstille en internasjonal avtale som skal stanse plastforurensing. Asgeir Knudsen fra FL ga Anne Beathe Tvinnereim noen gode råd med på veien
Fra ryddemiljøet skildret Ellen Sandvik fra Vårt Hav/Naturvernforbundet hvordan de rydder og finner mye plast i Troms og Finnmark, Kenneth Bruvik fra Framtidshavet ga oss perspektiver fra Vestlandet og Anne Lise Bekken fra Oslofjorden friluftsråd ga oss innblikk i situasjonen i og rundt rundt Oslofjorden. Asgeir Knudsen, fra FL og styreleder i Hold Norge Rent samlet noen av trådene og ga et innblikk i det nasjonale perspektivet. Magnus Løvold fra Norwegian Academy for International Law og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) ga et godt innblikk i Norges posisjoner og ambisjoner som er store. WWFs delegasjonsleder til plastforhandlingene, Eirik Lindebjerg var kanskje den mest utålmodige på vegne av sine medlemmer.
FN dag for rydding!
Det var interessant å høre at utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) si at det gjør inntrykk på henne det vi sa om situasjonen her hjemme. Hun sa det er håp og at det er viktig å få på plass en avtale. Problemene er meget meget store, og det trengs derfor internasjonale løsninger og kraft. Ikke bare kraft i form av hva vi får til i løpet av Strandryddeuka, men også internasjonalt.
På fredag er Tromsø også vertskap for den første FN-dagen for rydding.
Bakgrunn
Hvert år produseres det mellom 300 og 450 millioner tonn ny plast til alle våre biler, klær, engangskopper, takeaway-emballasje, datamaskiner, turklær, plastklær, madrasser, møbler, ansiktsmasker, plastposer og utrolig mye mer. Og siden plast er et billig og knall materiale så øker mengdene år for år. Det betyr at vi mennesker produserer vår egen vekt i plast hvert år. Vi vet ennå ikke de fulle konsekvensene av plastavfall i naturen, men vi vet at hvaler og andre dyr spiser plast. Vi vet art fugler spiser det og at de dør av det, og at skadevirkningene øker med mengdene. Vi vet også at jo mer plast vi forbrenner (det er jo olje) – og det er mer og mer – jo større blir problemet for klimaet.
Det anslås av verdens miljøorganisasjoner at om lag fem prosent av verdens oljeproduksjon i dag brukes til å utvikle plastprodukter, og selv om vi bare brenner en fjerdedel av plastavfallet vårt, er det sannsynligvis nok til å ha innvirkning på atmosfæren. Og når ekspertene projiserer utviklingen, kommer de frem til nesten monstrøse resultater. Fortsetter vi som før, vil vi innen 2050 ha skapt mer enn fire ganger så mye plastavfall som i dag. Vi skal også ha brent rundt 15 ganger så mye plast og kastet omtrent to og en halv ganger så mye på søppelfyllinger og i naturen. Innen den tid vil havet motta ikke én, men fire lastebillass med plast i minuttet.
Vi ser det! Strandryddeuken viser det!
Sannheten er at den moderne verden og vi her i landet har et alvorlig plastproblem. Det var FLs og Hold Norges Rents utgangspunkt og bakgrunn for innlegget vi holdt på WWFs seminar denne uken, i strandryddeuken som handlet om plast og forsøpling.
Det er anslått at av de over ni milliarder tonn (anslag) med plast som noen gang er produsert, er rundt tre fjerdedeler allerede blitt til avfall, og bare rundt en tidel av avfallet er resirkulert, mens drøyt 12 prosent er brent. Resten – det vil si mer enn tre fjerdedeler av alt plastavfallet som noen gang er skapt – hoper seg opp på søppelfyllinger og i naturen, og mer kommer hele tiden.
Hvert minutt havner en lastebillast med plast i havet, og når forskere leter etter plast, finner de spor av det overalt – fra den arktisk til de dypeste havdyp. Og det er egentlig bare begynnelsen. Selv om vi kan oppleve det som om sivilisasjonen vår står på et fjell av plast, står vi i virkeligheten heller ved foten av fjellet!
Og vi så det så godt i våre vakre Sognefjord i forrige uke da nærmere 1000 mennesker deltok og ryddet.
Teksten fortsetter under bildene.
Her var FL og Hold Norge Rent med Kystvakten og ryddet 600m med strand og vi fant…ufattelige mengder med søppel, ikke bare plast, men anslår kanskje nærmere 80-90 prosent av det vi fant var plast.
Folkeforskning
Folkeforskning er en norsk oversettelse av begrepet Citizen science (CS). Som overordnet begrep dekker folkeforskning aktiviteter der ikke-forskere på ulike måter involveres i forskning, og hvor sluttresultatet er ny kunnskap eller innsikt. Publikum kan være involvert i ulik grad, og aktivitetene kan brukes i forskjellige forskningsdisipliner. Folkeforskning kan være alt fra små og lokale, til store og globale initiativ. Det rommer mange ulike tilnærminger og glidende overganger mellom ulike former for involvering innen ulike forskningstradisjoner, derfor er det utfordrende å presist definere folkeforskning.
Friluftslivets år 2025 (FÅ2025) ligger foran oss og da er det særdeles viktig å bruke muligheten det gir oss til å sette et spesielt fokus på folkeforskningen, som et viktig demokratiprosjekt.
Hold Norge Rent har lenge basert seg på data fra frivillige ryddeaksjoner for å kartlegge omfanget av forsøpling i Norge. Denne folkeforskningen er en uvurderlig kilde til kunnskap og gir oss et solid grunnlag for vårt forebyggende arbeid. Nå er Rydderapporten for 2023 klar, du finner lenke under innlegget. Rapporten viser at frivillige ryddeaksjoner fortsetter å være en viktig del av løsningen. I 2023 registrerte frivillige over 170 000 funn fra ryddeaksjoner i Rydde-appen. Dataene avslører at flest kilo søppel ble ryddet i Troms og Finnmark, mens Vestland fylke hadde flest ryddeaksjoner.
Koble folk på naturen!
I 2011 ble Strandryddedagen arrangert for første gang av Hold Norge Rent. Dette var starten på det som skulle bli den største norske ryddedugnaden, Strandryddeuka. De siste 13 årene har Strandryddeuka engasjert over én million frivillige ryddere, og hvert eneste år skaper dugnaden enormt engasjement over hele landet. Siden 2011 har det blitt registrert ryddet 11 618 000 kg søppel av frivillige. De største kildene til forsøpling er fiskeri og havbruk, personlig forbruk og industri og næring. Når man ser på antall enheter funnet av de ulike artiklene er det tau, plastbiter og sneip som topper listen:
(Rydderapporten, 2023).
Men! Rydderapporten er mer enn bare statistikk
Den er også en hyllest til det enorme engasjementet vi ser hos det norske folket for å ta vare på vår vakre natur. Den er også en påminnelse om at vi alle har et ansvar for å bekjempe forsøpling. Hold Norge Rent skal fortsette å være en ledende aktør i arbeidet mot forsøpling. Vi skal støtte og videreutvikle folkeforskningen, og vi skal bruke dataene til å sette inn målrettede tiltak for å forebygge forsøpling. Sammen kan vi gjøre en forskjell !
God forskning er helt avhengig av gode data. Men forskningsmiljøene har ofte ikke tid og ressurser til å fremskaffe miljødata i det omfang og med den oppløsning som er nødvendig for å få tilstrekkelig kunnskap om miljø og natur.
Løsningen på denne utfordringen kan være å invitere folk flest til å bidra aktivt inn i forskningsprosjekter. Dette kalles «folkeforskning» eller «citizen science». Folkeforskning tar utgangspunkt i at «flere hoder tenker bedre enn ett», samarbeid og samskaping som grunnlag for vitenskapelige og samfunnsorienterte løsninger.
Mange blindspor og feilvalg
Kan vi ikke bare bruke noe annet materiale enn plast? Vi forbød plastsugerør, men hva finner vi når vi rydder? Jo pappsugerør. Er det bedre?
Alternativene til plast kan faktisk være dårligere for klimaet og miljø. Det trenger ikke for eksempel å være så smart å pakke inn å pakke hamburgere eller kjøttdeig i resirkulert papp. En agurk varer fem ganger så lenge hvis den er pakket inn i plast, og slik er det med mange andre matvarer også. Det betyr at plast har et enormt potensial for å redusere matsvinn, som om vi måler det på ganske mange parametre utgjør et betydelig større bærekraftsproblem enn plast.
Nedbrytbar plast
Vi hører om det av og til at biologisk nedbrytbar plast, som kan! gå i oppløsning er løsningen! Det høres jo bra ut med plast som bare forsvinner av seg selv – men problemet er at den ikke gjør det i det hele tatt. Hvis du kaster nedbrytbar plast i naturen eller i komposten din, vil den faktisk ikke brytes ned – det krever helt spesielle forhold som bare finnes i industrielle anlegg. Og havner den denne plasten i plassorteringen så er det like ille, fordi den gjør det vanskeligere å resirkulere resten av plasten til nye plastprodukter. Derfor gir komposterbar plast bare mening i noen helt spesielle tilfeller.
Bioplast
Den siste blindsporet dreier seg om bioplast, som skiller seg fra vanlig plast ved å være laget av planter eller annet organisk materiale i stedet for fossil olje og gass. Det høres umiddelbart ut som en god ide, fordi organisk materiale– biomasse – er en fornybar ressurs. Men problemet er at det på lang sikt også er en knapp ressurs. Hvis vi skulle dyrke planter og trær i stor skala utelukkende for å lage plast av de, ville det ytterligere øke kulturlandskapet og landbrukets fotavtrykk på kloden. Det ville gå utover regnskogen og forverre både klimaendringene og det verdensomspennende tapet av biologisk mangfold – og den samme logikken gjelder for bambusbestikk og andre ting laget direkte fra planter.
Pakke maten inn i plast?
Matproduksjonen vår står for en fjerdedel av klimagassutslippene våre og er samtidig hovedårsaken til det globale tapet av biologisk mangfold, fordi landbruket trenger mer jord for å dyrke mer mat gjør at konsekvensene av å måtte produsere ekstra mat pga. matsvinn relatert til at vi ikke skal pakke inn maten i plast til et alvorlig problem. Fra et bredt bærekraftsperspektiv er det ingen tvil om at det er en kjempe gevinst å sørge for at maten vi produserer ikke blir ødelagt – og plast kan hjelpe oss med det. FNs klimapanel anslår for eksempel at vi kunne unngått opptil ti prosent av alle klimagassutslipp dersom vi helt kunne eliminert matsvinn. Til sammenligning står hele plastindustrien for under to prosent av alle klimagassutslipp hvert år, og av dette står produksjonen av plastemballasje for under halvparten.
Bærekraftig forbruk - mulig?
Det betyr faktisk noe og det betyr noe for den enkelte. Vi må gjøre noe med eget forbruk og det er den tyngste og vanskeligste veien å gå. Færre engangskopper, færre klesplagg og spesielt færre plastikk-klær og listen kan gjøres lang. Det er her utfordringen ligger på den enkelte. Allikevel vel er det viktig å peke på systemene. Her trenger vi politikere, organisasjoner, frivilligheten med på laget.
Oversvømmelsen
Se for deg at det er oversvømmelse på badet ditt fordi vasken er tett og kranen står fortsatt på. Ville du ha tørket og tørket og tørket, eller ville du ha skrudd igjen kranen? Slik må vi også tenke om forsøplingen. Vi må skru igjen og forhindre at det kommer mer søppel ut i naturen og havet.
Men er det så vanskelig da?
Hvordan skal vi klare det?
Kan vi klare det?
Vi må klare å skru igjen kranen slik at vi både produserer mindre plast og at vi i større grad har kontroll på den plasten vi produserer.
|
Dette er det skremmende bakteppet for oss alle!
|
Kilder: