Sommerferien ga mange late dager i strandsonen! 

-for noen

Vi vet det. Vi ser det denne sommeren også, og det er ikke rart, for Norge har verdens nest lengste kystlinje; bare Canada har lengre. Kysten er friluftslivets hovedarena sommerstid, og folk strømmer til strendene for bading, vannlek, padling, vandring, telting og båtliv. Også denne sommeren. Og grunnsteinen i dette er allemannsretten!

Allemannsretten gir oss alle rett til fri bruk av utmark til ferdsel og opphold så lenge vi tar hensyn til naturmiljø, grunneiere og andre brukere. Det er en umistelig rett og en sentral del av vår kultur. Vi har rett til bruk av naturen, men også en plikt til å ta vare på den. Strandsonen er under press, og vi ser det spesielt i de mest folkerike delene av landet. Her er det ikke alltid lett å finne plass til alle som ønsker nærhet til sjøen. Ulike behov krever sin plass, og et mangfold av liv både på land, i vann og alt imellom bidrar til glede i hverdagen. Men om mangfoldet blir borte, er det for sent. Den sårbare strandsonen er attraktiv for helårsbolig, fritidsbolig og industri. Kommunene har et stort ansvar i strandsonen, men nærhet til lokale beslutningstakere skaper ofte et press som fører til mange dispensasjoner som gjør at strandsonen stenges. I tillegg ser vi at når mennesker griper inn i sårbare områder for planter og dyr, kommer økosystemet i ubalanse, noe som får store ringvirkninger for natur og mennesker.

Dispensasjoner uthuler byggeforbudet
Allemannsretten hjelper lite om vi ikke har utmarksområder å bruke. I indre Oslofjord er bare 30 prosent av strandsonen tilgjengelig, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB), mens på landsbasis er 68,5 prosent tilgjengelig. Nedbyggingen av strandsonen fortsetter tross totalt! byggeforbud i 100-metersbeltet. Selv om noen bygg må lokaliseres i strandsonen, er det urovekkende at antall søknader, tillatelser og dispensasjoner øker. Dette tyder på manglende politisk vilje til å ivareta strandsonen. SSB dokumenterer at antall innvilgede søknader med dispensasjon fortsatt er svært høyt, med 737 innvilgede søknader i 2022. Slike dispensasjoner fragmenterer naturområder og stenger stier og muligheter til å gå langs kysten.
Varsellampene blinker, men skjer det noe?

Folket støtter at bremsene slås på
To av tre nordmenn mener utbygging i strandsonen bør reduseres eller stoppes helt. Ipsos har på vegne av organisasjonen Norsk Friluftsliv funnet ut at 35 prosent av landets innbyggere mener det bør tillates mindre utbygging enn i dag, og hele 30 prosent mener utbyggingen bør stoppes helt. Dette er en markant økning fra 2021, da 54 prosent uttrykte det samme. Til tross for byggeforbudet i strandsonen siden 1950-tallet, er mer enn en tredel av den norske strandsonen i dag bygget ut, og i hovedsak har de fleste fått lov til det på grunn av kommunale dispensasjoner.  

Helse og natur
Friluftslivets betydning for fysisk og psykisk helse blir stadig bedre dokumentert. Det er viktig kunnskap hvis vi vil bremse veksten i de enorme helseutgiftene Norge har hvert år. For å utjevne sosiale forskjeller i helse, er lett og gratis tilgang til naturområder, slik vi har gjennom allemannsretten og offentlig sikrede friluftslivsområder, en forutsetning.

Hva kan vi gjøre eller du gjøre?
Kommunen forvalter allemannsretten etter friluftsloven. Derfor er din lokalpolitiker viktig. Kommunens ansvar og din lokalpolitikers ansvar innebærer blant annet:

- Regulere ferdsel i utmark og innmark

- Gi løyve til eller kreve avgift for tilgang til friluftsområder

- Regulere ferdsel i visse friluftsområder

- Sperre av særlig utsatte områder

- Kreve innløsning av særlig utsatte områder

- Stanse og fjerne ulovlige byggverk

Kommunene utfordres ofte med utbygging, privatisering og ulovlige stengsler. Utbygging langs kysten har redusert tilgangen til strandområder, spesielt rundt Oslofjorden og sørlandskysten. Eiere av hus og hytter kan begrense allmennhetens ferdselsrett innenfor den private sonen rundt hus og hytter, men ikke utenfor. Det er ulovlig å begrense allmennhetens rett til ferdsel og opphold i utmark. Dispensasjoner fra byggeforbudet har gjort at områder som tidligere var attraktive for friluftslivet, nå er omgjort til hytte- og boligstrøk.

Knapphetsgode for de få i fremtiden?
Strandsonen er et knapphetsgode, og vi ser at stadig mindre av den norske kystlinjen er tilgjengelig for Ola og Kari Nordmann. Dette driver opp prisene, og de som betaler høye summer for en eiendom, vil ofte ha den for seg selv. Men dette reguleres strengt i lover som friluftsloven fra 1957 og byggeforbudet i 100-metersbeltet. Likevel dukker det opp nye brygger, hus og gjerder innenfor 100-metersbeltet hvert år, der det egentlig er byggeforbud. I indre Oslofjord er så lite som 30 prosent av kysten tilgjengelig for allmenn ferdsel ifølge SSB. Dagens politiske styring av strandsonen er preget av fullt frislipp. Da Sivilombudsmannen i 2021 gikk gjennom byggesaker i strandsonen i Mandal, Kragerø og Askøy, viste det seg at kommunene ga dispensasjon fra byggeforbudet i 85 prosent av sakene.

Nedbyggingene truer noen av de fineste kulturverdiene vi har i Norge: allmennhetens frie tilgang til naturen og muligheten for naturopplevelser for alle, uavhengig av økonomi og bosted. De med størst makt til å beskytte strandsonen er norske lokalpolitikere. Vi trenger en strengere dispensasjonspraksis og krav om at utbygging kun kan skje etter vedtatte arealplaner. Slik kan kommunene og politikerne gjøre helhetlige vurderinger av forholdet mellom utbyggerinteresser og hensynet til allmennheten, naturen og friluftslivet.

Det er mange kreative løsninger som tas i bruk for å hindre at folk kommer ned til sjøen.

Dette skiltet på Nesodden er vel et av de mest kreative hvor en eller annen setter opp et grønt skilt når folk flest kan få lov til å dyppe tærne i Oslofjorden!

 I Danmark

Det danske friluftsrådet oppfordrer folk til å melde ifra når de møter en barriere eller et skilt i naturen som de ikke skjønner noe av eller som kanskje til og med er ulovlig satt opp. 
De ber folk om å sende inn tips Friluftsrådet for å få hjelp til å vurdere saken med mål om å forbedre folks adgang til naturen.

Kanskje noe for oss her på berget også? 

Noen fakta 

- Et gjerde kan være ulovlig både etter plan- og bygningsloven og friluftsloven, siden det kan være et ulovlig tiltak og et ulovlig stengsel i strandsonen.

- Byggeforbudet i strandsonen gjelder alle tiltak innenfor hundre meter fra strandlinjen ved høyvann. Selv små tiltak som plattinger krever søknad om dispensasjon.

- I strandsonen går hensynet til allmennheten og fri ferdsel foran grunneiernes rettigheter.

For mer informasjon om problematikken, les mer på disse sidene:

- Statistisk sentralbyrå om byggeaktivitet i strandsonen

- NRK om Norges kystlinje

- Miljødirektoratet om Allemannsretten